Økonomer snakker ofte om markedets usynlige hånd. Det mest berømte sitatet fra Adam Smiths verk Nasjonenes velstand handler egentlig ikke bare om markedet, men om en mer generell mekanisme. Adam Smith mente at endringer i samfunnet ofte skyldes at enkeltpersoner som forfølger sine egne mål, til sammen kan skape en effekt som de ikke har hatt intensjon om.
Den usynlige hånd
Han har ... hverken en intensjon om å fremme samfunnets interesser, eller forstår i hvilken grad han gjør nettopp dette ... hans ene målsetting er egen vinning, og han ... ledes liksom av en usynlig hånd mot å fremme et formål som ikke var en del av hans intensjon.
Om egeninteresse og velgjørenhet
Det er ikke ut fra slakterens, ølbryggerens eller bakerens velgjørenhet at vi forventer mat på bordet, men fordi det er i deres egeninteresse at vi får det. Vi appellerer ikke til deres medmenneskelighet, men til deres egeninteresse, og vi snakker aldri med dem om våre egne behov, bare om deres egen vinning. Det er bare tiggeren som velger å stole på sine medborgeres menneskekjærlighet...
Nedenfor følger noen kjente sitater fra Adam Smiths verk Moralske følelser.
Om vår innlevelse i katastrofer i fjerne land (jordskjelv i Kina)
La oss forestille oss at det mektige Kina med alle sine innbyggere plutselig ble slukt i et jordskjelv. Så tenker vi over hvordan en menneskekjærlig europeer ville reagert dersom han fikk kjennskap til denne grusomme katastrofen, forutsatt at han ikke hadde noe som helst forbindelse til denne delen av verden. Jeg vil tro at europeeren ville beklage de stakkars menneskenes skjebne i sterke ordelag. Han ville kanskje med bedrøvelse gruble en god del over hvor sårbare vi mennesker er, og hvor meningsløst det er at produktet av så mye menneskelig arbeid og innsats kan forsvinne i løpet av sekunder. Dersom mannen var en reflektert person, ville han sannsynligvis tenke mye på hvilke konsekvenser denne ulykken kunne få for den europeiske handelen spesielt, og på de generelle virkningene for global handel og næringsvirksomhet. Alt ville imidlertid bli som før, så fort han var ferdig med denne utmerkede tankevirksomheten. Etter å ha gitt tilbørlig uttrykk for disse medmenneskelige følelsene, ville vedkommende tatt opp igjen sine vanlige gjøremål og adspredelser, like rolig og uanfektet som om ingenting hadde skjedd. Et mer bagatellmessig, men personlig uhell ville utløst større bekymring. Det ville ødelegge nattesøvnen for ham dersom han fikk vite at han kom til å miste lillefingeren neste dag. Dersom mannen aldri hadde møtt noen fra Kina, ville han snorket rolig i vei mens mange hundre millioner mennesker gikk undergangen i møte. Ødeleggelser i en slik enormt skala virker mindre viktig for ham enn hans eget trivielle uhell.
Om egoisme
Uansett hvor selvisk mennesket synes å være, så finnes det utvilsomt i dets natur noen grunnleggende prinsipp som får det til å interessere seg for andres skjebne. Noe som får andres lykke til å fremstå som viktig for oss, selv om vår personlige vinning kun ligger i gleden over å være vitne til slik tilstand.
Om rettferdighet
Det menneske som så vidt avstår fra å krenke sin nabo, hans eiendom eller hans rykte, kan ikke påberope seg å ha gjort en fortjenstfull handling. Han oppfyller imidlertid kravene til det som merkelig nok kalles rettferdighet. Han gjør akkurat det som hans likemenn innenfor rimelighetens grenser kan tvinge ham til å gjøre, eller som de kan straffe ham for å la være å gjøre. Det er fullt mulig å oppfylle alle rettferdighetskrav bare ved å sitte rolig og gjøre ingenting.
Om den psykologiske årsaken til at samfunnet er lagdelt
Tilbøyeligheten til å beundre og bortimot dyrke de rike og mektige, og samtidig mislike eller i hvert fall overse mennesker av lavere stilling, er grunnleggende i forhold til det å kunne etablere og opprettholde skillet mellom ulik rang og dagens samfunnsordning.
Om hvorfor vi streber etter posisjoner
Mennesker forestiller seg at det er enormt viktig å befinne seg i en sfære som gir mest mulig alminnelig sympati og oppmerksomhet. Derfor blir posisjon målet for halvparten av det arbeidet de gjør.
