«The Theory of Moral Sentiments»
Adam Smiths moralfilosofiske hovedverk kom ut i 1759. I dette verket presenterer Smith sin teori om hva som ligger til grunn for menneskers opptreden overfor hverandre, og hvordan dette innvirker på menneskelige samfunn. Boken er en moralpsykologisk redegjørelse for årsaken til at vi i det store og hele handler etisk riktig. Ifølge Smith skyldes det at mennesket har en medfødt evne til å føle sympati.
For Smith henger begrepet sympati nøye sammen med begrepet upartisk tilskuer. Det er tilskueren som sympatiserer og sympatien kommer som en følge av tilskuerens erkjennelse av andres følelser eller sinnstilstand. Smith hevder at som medlem av et samfunn vil vi mennesker kontinuerlig vurdere og bedømme våre medmenneskers handlinger og sinnsbevegelser, og enten akseptere dem eller ta avstand fra dem. På tilsvarende måte vil vi bruke kunnskapen om hva som er akseptabelt til å bedømme våre egne følelser og adferd.
Et annet sentralt begrep hos Smith er rettferdighet, som for ham rett og slett er definert som reglene for økonomiske forbindelser; først og fremst gjelder det eiendomsretten, men rettferdighet handler ifølge ham også om forpliktelsen til å overholde inngåtte økonomiske avtaler. For Smith er disse reglene uforanderlige, i den betydning at når et lovverk for økonomiske forhold i et samfunn er fastsatt, så må det følges. En slik bruk av begrepet rettferdighet er noe vi forbinder med institusjoner. Smith benytter begrepet for å beskrive en moralsk dyd et menneske kan være i besittelse av.
Adam Smiths etikk representerer på mange måter et brudd med samtidens moralfilosofiske grunnlag når han foregriper Freuds påstand om menneskets skjulte bevissthet eller underbevissthet – i Smiths terminologi definert i begrepsparet vårt indre menneske og vårt ytre menneske.
Nasjonenes velstand
«An Inquiry Into The Nature And Causes of The Wealth of Nations»
Adam Smiths banebrytende samfunnsøkonomiske hovedverk kom ut i 1776. Verkets innflytelse skyldes ikke minst at det førte til at økonomifaget ble etablert som en selvstendig disiplin. Det ble i lang tid et utgangspunkt for videre sosialøkonomisk forskning.
I dette verket analyserer Smith hvordan ulike typer menneskelige samfunn fungerer, og konkluderer med at at arbeid er kilden til et lands velstand.
Han kritiserer samtidige økonomiretninger som merkantilistene, som oppfattet statens formue av gull og andre edle metall som landets egentlige rikdom, og fysiokratene, som legger vekt på land som en avgjørende factor.
Et viktig aspekt ved Smiths økonomiske teorier var hans vektlegging av arbeidsdelingens betydning for produktiviteten. Han mente at som mennesker har vi en naturlig tilbøyelighet til å spesialisere seg oss innen områder vi har spesielle evner for å kunne utføre, og hevder videre at handlefrihet er en viktig betingelse for at arbeidsdelingen skal fungere.
Når hver enkelt handler ut fra sin egeninteresse, ville konkurransen som «en usynlig hånd» lede utviklingen til beste for alle, og motvirke monopolisering, høye priser og lave lønninger.
Adam Smith argumenterte for at de frie markedskreftene er selvregulerende, idet enhver, som handler i strid med markedets interesser og ønsker, blir økonomisk straffet.
Moralske følelser